Er tjenesteutsetting av prosjekter den livgivende gral ?

Artikkel1

Er du blant dem som tror tjenesteutsetting av prosjekter er den livgivende gral, og som løser prekære interne ressursspørsmål og manglende intern kompetanse?

Det tror ikke jeg at du er, og det er vel ikke noen som har en slik ensidig oppfatning når det benyttes eksterne ressurser til å dekke bedriftens prosjekt behov. Når det er sagt, så er det klart at det er prosesser en skal gjennomgå internt for å få full nytte av å engasjere en ekstern prosjekt organisasjon. Vi har alle hørt hvordan tjenesteutsetting kan styrke den interne ressurs gruppen, og også er en løsning for å møte virksomhetens prosjektbehov, der teknologi, kompetanse, kunnskap og ansatte eller tid, ikke er tilgjengelig. I teorien er tjenesteutsetting en god løsning for å utvikle produkter og tjenester som ikke kan oppnås gjennom organisasjonens eksisterende struktur. Tjenesteutsetting av prosjekter har av den grunn blitt hyllet som en gylden regel til å oppnå operativt og strategisk, forretningsmessige resultater, uten å belaste selskapets budsjetter med å øke antallet faste stillinger. Det kommer i tillegg til at den interne organisasjonen da kan fokusere helt og holdent på selskapets kjernekompetanse og produksjon.

Men virker det hver gang? På overflaten kan et slikt generelt tankemønster synes levedyktig. Imidlertid, avhengig av hvilke oppgaver som skal løses og hva som blir innhentet av eksterne ressurser kan det gi selskapet større utfordringer og ytterligere binding av interne ressurser utover det tjenesteutsettingen skulle levere. I de følgende artiklene vil elementer rundt dette dilemmaet bli tatt frem og løsningene diskutert.

Rune Follnes